Det første rådet vi gir bedrifter som vurderer å bygge noe eget, er å sjekke om de kan la være.
Det finnes ferdige løsninger for det meste, og de er som regel rimeligere, raskere å ta i bruk og vedlikeholdt av noen andre. Hvis et standardsystem dekker åtti prosent av behovet, er spørsmålet om de siste tjue er verdt et utviklingsprosjekt. Ofte er de ikke det, og da sier vi det.
Men noen ganger er de det, og da er det verdt å vite hvorfor.
Når hyllevare slutter å strekke til
Det tydeligste tegnet er at arbeidsprosessen deres er blitt formet av verktøyet framfor omvendt. Folk gjør ting i en bestemt rekkefølge fordi systemet krever det, ikke fordi det er den beste måten. Regneark og manuelle rutiner har vokst fram ved siden av for å dekke hullene.
Det andre tegnet er at dere betaler for mye dere ikke bruker. Lisenser per bruker for et system der folk trenger tre av hundre funksjoner blir dyrt, særlig når antallet ansatte vokser. På et visst punkt krysser den årlige lisenskostnaden det et eget verktøy ville kostet å bygge og drifte.
Det tredje er at prosessen deres faktisk er en del av konkurransefortrinnet. Hvis dere gjør noe annerledes enn bransjen og det er grunnen til at kundene velger dere, er det vanskelig å kjøpe et system som støtter det. Standardverktøy er bygget for gjennomsnittet.
Og så er det integrasjonene. Har dere flere systemer som ikke snakker sammen, og folk bruker tid på å flytte data mellom dem, kan en egen løsning som binder dem sammen gi mer verdi enn å bytte ut noen av dem.
Hva skreddersøm faktisk betyr
Skreddersydd betyr ikke at alt bygges fra bunnen. Det ville vært både dyrt og dumt.
I praksis bygger vi på etablerte komponenter for de delene som er like overalt. Innlogging, betaling, varsler, filhåndtering og databaser er løste problemer, og vi bruker velprøvde løsninger for dem. Det som skreddersys er arbeidsflyten deres, begrepene dere bruker, reglene som gjelder hos dere, og hvordan løsningen snakker med systemene dere allerede har.
Det er denne fordelingen som gjør skreddersøm overkommelig. Dere betaler for det som er spesielt for dere, ikke for å finne opp innlogging på nytt.
Slik jobber vi
Vi starter med å forstå hva som skal løses, og vi bruker mer tid på det enn mange forventer. Det inkluderer å snakke med dem som faktisk skal bruke løsningen, ikke bare med dem som bestiller den. De to gruppene beskriver ofte arbeidsdagen ganske forskjellig, og forskjellen er verdifull å kjenne til før noe bygges.
Deretter lager vi en klikkbar prototype. Den ser ut som det ferdige produktet og kan navigeres, men har ingenting bak seg. Her avgjøres struktur og flyt mens endringer fortsatt tar minutter. Prototypen er også det dere kan vise internt for å få folk med.
Så bygger vi, i den rekkefølgen som gir dere noe brukbart tidligst. Dere ser noe som virker annenhver uke, og kan si fra mens det er billig å endre. Første versjon skal dekke én arbeidsflyt fullt ut framfor ti arbeidsflyter halvveis.
Etter lansering fortsetter arbeidet, fordi det er nå dere lærer hva som faktisk trengs. Vi har skrevet mer om denne tilnærmingen i MVP-apputvikling.
Hva slags bedrifter dette passer for
Det handler mindre om størrelse enn om hvor tydelig behovet er.
Vi jobber både med mindre bedrifter som har én tungvint prosess som koster dem mye tid, og med større organisasjoner som skal binde sammen systemer. Fellesnevneren er at de kan svare konkret på hva som er galt i dag, og hvor mye det koster dem.
De som ikke passer, er de som ønsker seg en app uten å ha et bestemt problem. Da bruker vi heller den første samtalen på å finne ut om det finnes et problem verdt å løse, og noen ganger er konklusjonen at det ikke gjør det ennå.
Hva det koster, og hva dere sitter igjen med
En enkel app for både iOS og Android, uten innlogging, ligger på 50 000 til 100 000 kroner med skreddersydd design inkludert. Trenger den innlogging og en backend, er nivået 80 000 til 300 000 avhengig av hvor mye funksjonalitet som skal med. En webapplikasjon ligger i samme område, og en løsning med både app og web-panel starter på rundt 200 000. Du kan sette sammen et anslag i priskalkulatoren.
Regn i tillegg med 10 til 20 prosent av utviklingskostnaden årlig til vedlikehold, pluss drift.
Det viktigste er likevel hva dere eier etterpå. Hos oss er svaret alltid at dere eier koden. Det betyr at dere kan ta den med til noen andre, bygge videre selv, eller la den ligge. Det er ikke en selvfølge i bransjen, og det er verdt å spørre om uansett hvem dere snakker med.
Før dere bestemmer dere
Still tre spørsmål internt. Hvilken oppgave koster mest tid i dag, og hvor mye? Finnes det et ferdig system som dekker det, og har dere faktisk sjekket? Og hvem hos dere kan ta beslutninger raskt underveis?
Har dere gode svar, er dere godt rustet til å snakke med hvem som helst om prosjektet.
Vil du ha en ærlig vurdering av om skreddersøm er riktig for dere? Se hva vi gjør innen apputvikling, eller ta kontakt. Vi sier fra hvis vi mener en standardløsning holder.